Hvordan redusere matsvinn hjemme

I gjennomsnitt kaster hver person 30 kg mat i året, hvorav 7 kg fortsatt er i originalemballasjen. Det er 1000 til 1600 kr per person som går rett i søpla. Utover lommeboka er det et enormt sløseri med ressurser (vann, energi, landbruksareal). Den gode nyheten: 5 enkle endringer reduserer svinnet ditt med 50 til 70%.

Stegene

1

Kartlegg ditt nåværende svinn

I løpet av en uke, noter alt du kaster: den visne salaten, den utgåtte yoghurten, restene du glemte. Du vil bli overrasket over trendene. De fleste kaster de samme tingene: fersk frukt og grønt kjøpt i overflod, brød og matrester som aldri ble spist opp.

2

Planlegg måltider ut fra det du har

Før du planlegger ukemenyen, åpne kjøleskapet og skapene. Den halve løken, selleribiten og boksen med tomater blir basen for et måltid. Planlegg 1-2 «tøm kjøleskapet»-måltider per uke spesifikt for å bruke opp rester og produkter som nærmer seg utløpsdato.

3

Mestre FIFO-lagring

FIFO = First In, First Out (først inn, først ut). Når du setter på plass varene, plasser de eldste produktene foran og de nye bak. Det høres banalt ut, men det eliminerer 90% av tilfellene der du «glemte at den sto der». Bruk samme logikk i fryseren: merk alt med innhold og dato.

4

Lær å bruke rester kreativt

Rester av kokte grønnsaker kan bli til en frittata, suppe eller grateng. Tørt brød blir til arme riddere, kavring eller krutonger. Overmoden frukt forvandles til smoothie, kompott eller bananbrød. Det finnes ikke «matavfall» — bare ingredienser som venter på en god idé.

5

Frys ned før det går ut på dato

Så snart en matvare nærmer seg utløpsdatoen, frys den ned. Brød kan fryses perfekt skive for skive. Kjøtt og fisk fryses på kjøpsdagen hvis du ikke planlegger å bruke det i løpet av 2 dager. Friske, hakkede urter kan fryses i isbitterningbrett med litt olje.

Matsvinn i tall

Mange land kaster millioner av tonn mat hvert år, som tilsvarer ca. 150 kg per person når man teller hele matkjeden. Husholdninger står for en stor del av dette svinnet. Frukt og grønnsaker er den største kategorien som kastes, etterfulgt av matrester og bakerivarer. Verdimessig er det store summer som forsvinner ut av husholdningsbudsjettet hvert år. Mens lover kan påvirke supermarkedene, er det din egen organisering hjemme som utgjør den største forskjellen.

Kreative oppskrifter mot matsvinn

Suppe på gulrotgress: Gresset har like mye næring som selve gulrøttene. Chips av grønnsaksskrell: Poteter, beter, pastinakk — olivenolje, salt, ovn på 180°C i 15 minutter. Pesto av det grønne på purren: Den grønne delen vi ofte kaster gir en intens og smaksrik pesto. Hjemmelaget kraft: Alle grønnsaksavskjær samlet i en pose i fryseren blir til en rik kraft etter 45 minutter småkoking. Disse oppskriftene er ikke et offer — de er ofte bedre enn «standardversjonen».

Kompostering, siste forsvarslinje

Sortering av bioavfall blir stadig viktigere og mer utbredt. Hvis din kommune tilbyr kompostering eller egne beholdere, benytt deg av det. For en leilighet tar en bokashi-beholder eller en liten kompostbeholder minimalt med plass og lukter ikke hvis den håndteres riktig. Skrell, kaffegrut, eggeskall og grønnsaksrester forvandles til næringsrik jord på noen måneder. Dette er den ultimate løsningen for det lille matavfallet som er igjen etter de fire foregående trinnene.

FoodCraft-tips

Spark Vision finner oppskrifter med det du har

Ta et bilde av ingrediensene dine med Spark Vision. På 3-5 sekunder identifiserer AI-en hva du har og foreslår opptil 15 oppskrifter du kan lage med en gang. Dette er det beste verktøyet mot matsvinn: i stedet for å lure på hva du skal gjøre med 3 squash og en bit feta, lar du AI finne den perfekte kombinasjonen.

Batch cooking reduserer svinn strukturelt

Ved å planlegge måltider og lage mat i omganger, kjøper du nøyaktig det du trenger. Ingen overskudd som råtner bakerst i kjøleskapet. Ingrediensene brukes i flere oppskrifter, og restene porsjoneres og fryses allerede på søndag. Svinnet går naturlig ned fra 30% til under 5%.

Vanlige spørsmål

Siste forbruksdag vs. Best før: hva er forskjellen?
Siste forbruksdag gjelder ferske og lettbedervelige produkter: ikke spis disse etter datoen pga. helserisiko. «Best før» gjelder tørrvarer, hermetikk og frossenvarer: etter denne datoen kan produktet tape seg i smak eller tekstur, men er fortsatt helt trygt å spise.
Kan man fryse ned mat som har vært tint?
Ikke rå produkter. Men hvis du har tint kjøtt og deretter varmebehandlet det (kokt/stekt), kan du fryse ned den ferdige retten uten problemer. Regelen er: aldri frys ned et rått produkt på nytt etter tining, men et tilberedt produkt går fint.
Hvordan vite om en matvare fortsatt er god?
Bruk sansene. Utseende: synlig mugg, unormal farge, uklar væske → kast. Lukt: sur, harsk eller «merkelig» lukt → kast. Tekstur: slimete eller seig når den ikke skal være det → kast. Ved tvil, kast det. Matforgiftning koster mer enn den tapte matvaren.
Har matsvinn en reell miljøpåvirkning?
Enorm. Hvis globalt matsvinn var et land, ville det vært den tredje største utsenderen av klimagasser etter Kina og USA. Å produsere mat som kastes sløser bort 250 km³ vann per år og opptar 1,4 milliarder hektar landbruksareal helt forgjeves.

Lignende guider

Bruk alt, kast ingenting

Spark Vision identifiserer ingrediensene dine og finner de perfekte oppskriftene. Planleggeren kjøper akkurat det som trengs. Sammen reduserer de svinnet ditt til nesten null.

Prøv Spark Vision mot matsvinn